HVERANDRE



Vi kan følge hverandre ned veien
til porten
opp til døren
inn i stuen
bort til barskapet
og sette oss i sofaen

Sammen kan vi snakke om løst og fast
tømme et par flasker vin, smake på en gammel konjakk
og prate videre til vi stilner

og vi igjen reiser oss og
følger hverandre
til rommet
til elskoven og unnfangelsen
til barnefødslene og familielivet
vi kan følge hverandre gjennom alle årene

helt frem kan vi følge hverandre, elskede
derfra må vi gå hver for oss







INNERST


Innerst i diktet er stemmen jeg leter etter.
Innerst i kunstverket – i bildet – i ordet – i formen;
i det spilte, det fremførte, det proklamerte, det følsomme og det harde.

I hjørnet – det mørkeste av dem – gjemmer den seg.
Den livgivende stemmen som rommer alle dagers sorger og gleder –
stemmen som fortsatt husker det og sier: «Lovet være Livet»






RESKONTRO


I grålysningen klemte vi oss inntil murene
om sommeren
om høsten
vinteren og våren

på vei til barnehagen
skolen
arbeidet

vi klemte om en hånd
rundt en ranselstropp
i en mappe

Gradvis magret seieren
over livet –
beruselsen og gleden

De siste årene var de
skygger av seg selv
gjenferd langs grå murer

En uoverstigelig reskontro
overskygger det som er igjen
Tapet er ikke til å bære